onsdag 20. oktober 2010

En anneledes dag på jobb.

La det være helt klart, jeg er utrykkelig imot småpludring på bloggen. Det får da være måte hva en skal bry andre med å lese. Det er også klart at noen ganger må prinsipper brytes, derfor finner jeg behov for å fortelle litt om min dag 20.oktober. Dette er som dere sikkert vet, den offisielle Dignity day.

I 2006 etablerte Kronprins Haakon initiativet Global Dignity(http://www.kongehuset.no/c27941/artikkel/vis.html?tid=83550) sammen med den amerikanske fattigdomsbekjemperen John Hope Bryant og den finske filosofiprofessoren Pekka Himanen. Tanken bak Global Dignity er å sette fokus på den universelle retten alle mennesker har til å leve et verdig liv.  Målet med en Dignity Day er å gjøre elevene bevisste på hva verdighet innebærer, i eget og andres liv, og hvordan dette kan være med å definere noe den enkelte kan gjøre for å bidra til en positiv forskjell i verden.

Bodø vidergående skoles nærmere 500 vg1 elever fikk besøk av 2 av grunnleggerne av denne dagen, nemlig HKH kronprins Håkon og Pekka Himanen.


Etter å ha lest om hva som skulle skje, må jeg ærlig innrømme at jeg fikk tanker om enda noe nytt som skal presses inn i skolen. Etter å vært med på å gjennomføre en slik dag i praksis, tenker jeg flere ting. For det første trenger en ikke være spesielt opptatt av monarkiet for å synes at det var stas å hilse på kronprinsen samt spise lunsj med han  For det andre ble jeg imponert over hvordan kronprinsen fikk kontakt med elevene og noen av historiene som kom fram.  For det tredje fikk jeg en bekreftelse på hvor mye mer en kan lære ved å gjøre noe heller enn å lese om det. Ja nå er jeg kjempepositiv, og skal med glede bruke tid på dette arrangementet også de kommende årene.
 Til sist gjør jeg meg tanker om hvor utrolig allsidig jobben som skoleleder er, men det vet jo vi som leser om hyperkompleksistet.
Bildene er forøvrig hentet fra NRK sitt filmopptak lagt ut på nrk.no. Denne konverteringen fra film til bilde ble gjort av en digital innfødt, resten klarte jeg selv.

2 kommentarer:

  1. For meg er dette innlegget et slett eksempel på brudd med prinsippet at småpludring ikke skal forekomme på bloggen. Tvert imot: en interesant historie fra hverdagen. Godt å propos til det vi holder på med: Et nettmøte hadde neppe gjort samme susen?

    SvarSlett
  2. Jeg leste det samme dag som du la det ut men da hadde jeg ikke tid til å kommentere. Ærlig talt: Jeg er missunnelig, ja nesten sjalu. Skjønner at det gir en unik start på Dignity day som årlig arrangement å få en slik start med stifterne tilstede.
    Det er interessant at vi har slike erfaringer, flere av oss, at vi starter ut med en viss skepsis til tiltak av denne art. For det er jo ikke fordi vi ikke ser verdien av formålet.

    SvarSlett