En anneledes dag på jobb.

La det være helt klart, jeg er utrykkelig imot småpludring på bloggen. Det får da være måte hva en skal bry andre med å lese. Det er også klart at noen ganger må prinsipper brytes, derfor finner jeg behov for å fortelle litt om min dag 20.oktober. Dette er som dere sikkert vet, den offisielle Dignity day.

I 2006 etablerte Kronprins Haakon initiativet Global Dignity(http://www.kongehuset.no/c27941/artikkel/vis.html?tid=83550) sammen med den amerikanske fattigdomsbekjemperen John Hope Bryant og den finske filosofiprofessoren Pekka Himanen. Tanken bak Global Dignity er å sette fokus på den universelle retten alle mennesker har til å leve et verdig liv.  Målet med en Dignity Day er å gjøre elevene bevisste på hva verdighet innebærer, i eget og andres liv, og hvordan dette kan være med å definere noe den enkelte kan gjøre for å bidra til en positiv forskjell i verden.

Bodø vidergående skoles nærmere 500 vg1 elever fikk besøk av 2 av grunnleggerne av denne dagen, nemlig HKH kronprins Håkon og Pekka Himanen.

Etter å ha lest om hva som skulle skje, må jeg ærlig innrømme at jeg fikk tanker om enda noe nytt som skal presses inn i skolen. Etter å vært med på å gjennomføre en slik dag i praksis, tenker jeg flere ting. For det første trenger en ikke være spesielt opptatt av monarkiet for å synes at det var stas å hilse på kronprinsen samt spise lunsj med han  For det andre ble jeg imponert over hvordan kronprinsen fikk kontakt med elevene og noen av historiene som kom fram.  For det tredje fikk jeg en bekreftelse på hvor mye mer en kan lære ved å gjøre noe heller enn å lese om det. Ja nå er jeg kjempepositiv, og skal med glede bruke tid på dette arrangementet også de kommende årene.
 Til sist gjør jeg meg tanker om hvor utrolig allsidig jobben som skoleleder er, men det vet jo vi som leser om hyperkompleksistet.
Bildene er forøvrig hentet fra NRK sitt filmopptak lagt ut på nrk.no. Denne konverteringen fra film til bilde ble gjort av en digital innfødt, resten klarte jeg selv.

Hvordan overbevise tvilerne blant lærerne om at det lønner seg å bruke IKT?

Jeg har et stort personale, med alle typer lærere. De fleste er fullt ut gode nok til tradisjonell IKT bruk, dvs. tekstbehandling, powerpoint, føring av merknader, vurderinger og karakterer i vårt skoleadministrative system. De fleste er også akseptable brukere av ITs learning, der de er pålagt å legge ut planer for undervisningen. Våre lærere arbeider med datamaskinen som et redskap i løsningen av bestemte oppgaver, det Kathleen Tyner kaller ”tool literacy”.

Problemet er hvordan komme videre, slik at lærere tar i bruk de pedagogiske mulighetene som IKT gir. Det er ingen som fortsatt tror at dette med data går over, men en del er fortsatt skeptisk til om bruk av IKT bidrar til økt faglig læringsutbytte. Faktisk så kan det se ut til at en god del av disse lærerne får det til å fungere i klasserommet, selv om de begrenser bruken av IKT i sin undervisning til et minimum. Vi vet jo at skolens mandat er mye større enn bare det faglige, og det finnes mer enn nok av dokumenter der det framgår at det forventes mer av skolen enn hva vi faktisk klarer å realisere i forhold til bruk av IKT.

Det går framover, men det går temmelig sakte.

Jeg trenger derfor hjelp av dere medbloggere:

Hvordan overbevise etternølerne og minimumsbrukerne blant lærere, om at ”det lønner seg å bruke IKT”.

Kommer dere over eksempler i det dere leser eller har lest, som bekrefter at bruk av IKT ikke er plunder og heft, men noe som beriker undervisningen, gir økt faglig utbytte og inspirerer både elever og lærer. Det er fint om eksemplene har en vitenskapelig begrunnelse, men det kan også være eksempler/linker til praktiske erfaringer gjort av andre.

Odd-Ivar sin NTNU blogg