Jeg har et stort personale, med alle typer lærere. De fleste er fullt ut gode nok til tradisjonell IKT bruk, dvs. tekstbehandling, powerpoint, føring av merknader, vurderinger og karakterer i vårt skoleadministrative system. De fleste er også akseptable brukere av ITs learning, der de er pålagt å legge ut planer for undervisningen. Våre lærere arbeider med datamaskinen som et redskap i løsningen av bestemte oppgaver, det Kathleen Tyner kaller ”tool literacy”.
Problemet er hvordan komme videre, slik at lærere tar i bruk de pedagogiske mulighetene som IKT gir. Det er ingen som fortsatt tror at dette med data går over, men en del er fortsatt skeptisk til om bruk av IKT bidrar til økt faglig læringsutbytte. Faktisk så kan det se ut til at en god del av disse lærerne får det til å fungere i klasserommet, selv om de begrenser bruken av IKT i sin undervisning til et minimum. Vi vet jo at skolens mandat er mye større enn bare det faglige, og det finnes mer enn nok av dokumenter der det framgår at det forventes mer av skolen enn hva vi faktisk klarer å realisere i forhold til bruk av IKT.
Det går framover, men det går temmelig sakte.
Jeg trenger derfor hjelp av dere medbloggere:
Hvordan overbevise etternølerne og minimumsbrukerne blant lærere, om at ”det lønner seg å bruke IKT”.
Kommer dere over eksempler i det dere leser eller har lest, som bekrefter at bruk av IKT ikke er plunder og heft, men noe som beriker undervisningen, gir økt faglig utbytte og inspirerer både elever og lærer. Det er fint om eksemplene har en vitenskapelig begrunnelse, men det kan også være eksempler/linker til praktiske erfaringer gjort av andre.
Hei, Odd-Ivar! Hva med å jobbe internasjonalt (f.eks. etwinning)? Min erfaring er at elevene blir motiverte og synes det er spennende og interessant å jobbe sammen med elever fra andre land - jeg bruker bl.a. å ha et årlig statistikk-prosjekt (7. trinn), der vi først lager ulike spørreskjema (som omhandler elevenes hverdagsliv; aktiviteter, skolesystem, hobbier/interesser etc), lar alle involverte elever besvare, for så å bruke klasses egne data (som de får et eierforhold til) til å fremstille resultatet grafisk vha regneark, og konkludere med hvilke likheter/forskjeller det er på ulike områder - i de aller fleste er sluttkonklusjonen; VI ER LIKERE ENN VI TRODDE!
SvarSlettDette er kanskje ei vinkling for dei å sjå det i eit nytt lys: http://www.toondoo.com/cartoon/706863?morbyid
SvarSlettDesverre kan jeg ikke (foreløpig?) bidra særlig i forhold til spørsmålet om en vitenskapelig begrunnelse for at IKT ikke bare er plunder og heft. Imidlertid synes jeg problemstillingen er interessant, og jeg tror de fleste, for ikke å si alle lærerne er på utkikk etter gode måter å bruke IKT på i undervisningen. Som jeg har sagt i flere sammenhenger tror jeg det kun er mulig å få lærere til å ta i bruk nye metoder dersom de selv ser nytteverdien av det. Sansynligvis ganske logisk, men jeg tror at i mange tilfeller må lærerne allikevel utfordres med konkrete spørsmål knyttet til egen praksis, ikke minst i forhold til å bruke IKT i klasserommet og verkstedet.
SvarSlettSVAR DEL 1:
SvarSlettHva ville være godt nok som vitenskapelig begrunnelse for de store tvilerne blant lærerne, de som bruker IKT minimalt? Slik jeg kjenner den gruppen lærere som er "seinest" med å ta i bruk IKT så lar de seg sjelden overbevise hverken av vitenskap, logiske ressonement eller lignende. Vi snakker om de stedige fagtradisjonalistene, småkverulantene, enkelte besserwissere osv. Nå kan dette virke som en svært negativ beskrivelse, så jeg må skynde meg å si at de kan være våre beste folk, de kan være svært dyktige og engasjerte lærere. Men de er ikke bekvem med det nye. Disse kan noen ganger ledes inn i det nye feks gjennom et samarbeid der de kan få bidra med det de er gode på sammen med en lærer som kan er digitalt kompetent og bruker IKT aktivt. Jeg har sett dette fungere i praksis.
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettSVAR DEL 2:
SvarSlettMer vitenskapelig kan en argumentere med et designorientert perspektiv på læring. All læring er preget av de redskaper en bruker i læringsprosessen. Når vi tenker designorienert ser vi på hvordan kunnskap formes och transformeres gjennom sosialt samspill, og er situert og mediert.
Didaktisk design for læring innebærer fokus på både på artefaktene som brukes i læringen og på at eleven skaper sin egen læringsvei gjennom de valg han tar i sin egen læreprosess. Det kan være gjennom sosialt samspill og gjennom bruken av artefaktene. Dette er et læringssyn som innebærer at hva som læres er avhengig av hvordan det læres. Altså lærer vi noe annet med bruk av digitale redskap enn uten. Så da er vel argumentet at det ikke nødvendigvis blir et økt læringutbytte, men et annet læringsutbytte med IKT.
Se mye interssant om dette i feks dette tidsskriftet:http://www.designsforlearning.nu
I den grad noe er vitenskapelig "bevist" på dette området, så er det vel at bare det å ta teknologien i bruk uten at det gis en faglig og pedagogisk begrunnelse, ikke beriker elevenes læring. For det første: "IKT" er et svært upresist begrep og omfatter en lang rekke medier, teknologier, prattformer, programmer. Når vi undersøker læringseffekter, må vi være langt mer presise med å spesifisere hva det er vi bruker innenfor hvilke praksiser - og fag. Ikke minst det siste! Da kan vi kanskje komme på sporet av noe. I påvente av mer presis forskning, får vi spørre oss selv og våre kolleger: hvordan kan vi bruke digitale hejlpemidler til å konkretisere det abstrakte, til å visualisere prosesser som ikke lar seg visualiere på annen måte, til å øke elevenes motivasjon, til å gi dem tilgang til nye uttrykksformer, til å øke deres engasjement for egen læring osv osv. I det heltatt: hvordan kan vi bruke teknologien til å støtte praksiser som vi vet/tror støtter elevenes læring? Svarene på slike spørsmål vil være avhengig av blant annet fag og nivå.
SvarSlettJeg tror vi alle er kommet omtrent like langt. De fleste lærerne har lært seg grunnleggende tekniske ferdigheter, og de er blitt mer eller mindre presset til å bruke PC som et verktøy til å føre fravær mm. Spørsmålet er så hvordan en skal få til forandring av 2. orden. Det som kan være en gulrot må være at lærerne blir overbevist om at både de selv og elevene blir tilført noe vesentlig, at IKT kan åpne dører til kreativitet, intelligens og kommunikasjon som er av en annen type enn vi ellers får til. Jeg har opplevd det litt når jeg lager frie oppgaver. F.eks. skulle elevene mine lage en film om vann. Faglig var det ikke det store, men det ble mye humor og engasjement, og kanskje er ikke det så dumt. I fjor var jeg med KJ 2 på Statoil utenfor Trondheim, hvor vi besøkte en av toppforskerne der. Det hele ble et morsomt besøk, og det var ikke oljefaget som stod i sentrum, men mer det løsslupne mennesket og kreativitet. Kanskje kan IKT-mediet være en faktor som gjør at elvene blir med engasjert?
SvarSlett